Norska lånord från engelskan

Hem / Juridik, Samhälle & Myndigheter / Norska lånord från engelskan

På norsk heter det tradisjonelt heller:

selv om A, er det ikke B
det er ikke B bare fordi A
at A betyr ikke (uten videre) at B

beste støttende skuespiller (best supporting actor)
norsk: beste birolle

bevise noen feil; bli bevist feil (prove someone wrong; be proven wrong, f.eks.

Til og med ordet oversette kan være et gammelt oversettelseslån. Samtidig er de vellykkede truet av de suksessfulle.

Merk at frekvenslån også florerer i oversettelse fra våre nærmeste nabospråk. Eksempel: alarm om vekkerklokke. jeg pleide å spise is)
i fortid nå ofte om noe statisk (pleide å være + substantiv), for eksempel jeg pleide å være iskremselger eller jeg pleide å like is
norsk: før var jeg iskremselger; før likte jeg is, jeg har alltid likt is

putte (to put)
norsk: legge, sette, stille, plassere, stikke, stappe, smette osv.

simpel(t)(simple)
norsk oftest: enkel(t)
(simpel betyr vanligvis ‘dårlig, tarvelig’ på norsk, men vi har hele tida hatt rester av et eldre simpel ‘enkel’ i simpelt flertall og simpelthen)

sideveis (sideways)
norsk (i de aller fleste sammenhenger): sidelengs

stå opp for (stand up for)
norsk: ta i forsvar, forsvare, kjempe for, stri for, slåss for, støtte, arbeide for, fremme, slå et slag for, tale noens sak

stå opp mot (stand up against)
norsk: kjempe for, stri mot, slåss mot, motarbeide, arbeide mot, ta til motmæle mot, konfrontere

Det er først og fremst den økte bruksfrekvensen i nyere tid som røper engelskpåvirkning her.

Dette gjeld eit svært stort tal av dei mest alminnelege orda i norsk, som herre, frue, skute, klok, bruke, begynne, betale og så vidare. Henta frå https://snl.no/l%C3%A5nord

Oversettelseslån fra engelsk

Ja, nedenfor finner du noen lister som vi kommer til å utvide. Andre eksempler på spredning til offentlig språk og allmennspråk er:

effekt (effect)
norsk: virkning

emosjoner (emotions)
norsk: følelser

fasilitere (to facilitate)
norsk: fremme, lette, legge til rette for

influere (på) (to influence)
norsk: påvirke (i flere sammenhenger enn før, jf.

er det sant?; det er sant!
suge(suck), som i it sucks:
norsk: det er dårlig o.l., det er noe dritt; det er ræva, pyton osv.; det stinker (= eldre betydningslån), det er kjipt (= eldre importord), det duger ikke / holder ikke mål
tvist (twist)
norsk: vri, variasjon, tolkning; uventet vending (f.eks.

Vi har heile tida også teke opp mange latinsk-greske lånord, særleg gjennom vitskapleg fagspråk.
Ein eigen type lånord er omsetjingslåna, det vil seie at eit ord frå eit framandt språk ikkje blir lånt direkte, men blir omsett. Også adjektivet frostbitt, nynorsk frostbiten, har blitt brukt før (vel etter mønster av værbitt).
gap (gap) om avstand (selve ordet gap er eldgammelt i norsk)
norsk: (stor) avstand, (stor) forskjell, kløft (se også tette gapet nedenfor)
gjenåpne (re-open) om sak:
norsk: gjenoppta, ta opp igjen
karakter(character) i f.eks.

hva ønsker du å oppnå?
bar (bar) om sjokolade, såpe o.a.:
norsk: bit, stang, kubbe, stykke, plate
blek (bleak)
norsk: trist, dyster
dedikert(dedicated)
norsk: ihuga, engasjert, tro
etablissementet (the establishment)
norsk: det etablerte (samfunnet), den bestående orden
fasilitere (facilitate)
norsk: fremme, lette, legge til rette for
forme (form), som i forme en regjering
norsk: danne, opprette, skipe
formulering (formula) (også formel, jf.

si sannheten), hindre seg (selv) i å
stoppe å (stop -ing, f.eks. seems to be)
norsk: det virker som om, det virker slik eller slik, det ser ut til, det er visst
voks opp! (grow up!)
norsk: bli voksen!
(To grow up er riktignok å vokse opp, men i oppfordringen ovenfor viser vi altså til resultatet: å være voksen.)
vokse på noen / gro på noen, som i det vokser/gror på meg (it grows on me):
norsk: jeg begynne å like / venne meg til det, jeg liker bedre og bedre, jeg har fått (litt) sansen for det (etter hvert / smått om senn)
være med (be with)
norsk: være sammen med
være rundt noen (be around)
norsk: være sammen med
åpne opp om (open up about)
norsk: snakke ut om, fortelle åpent om, være ærlig om, åpne seg om
Frekvenslån
Et beslektet og overlappende fenomen er frekvenslån – det at ord og betydninger vi har fra før, blir vanligere på grunn av innflytelse fra andre språk, og ofte på bekostning av eksisterende synonymer.
Frekvenslån er særlig vanlig i nyere fagspråk (eksempler: lingvistisk for språklig, sosial for samfunnsmessig).

Vi oppmuntrar til å bruke og vidareutvikle det norske ordforrådet og til å velje norsk skrivemåte på dei engelske orda som har fått fotfeste i norsk.
Når ord frå andre språk blir tekne i bruk i norsk, kan vi behandle dei på tre måtar:
Avløysarord. Vi kan finne eit norsk ord i staden for det utanlandske. Døme: tøff og streik for tough og strike.
Utanlandsk skrivemåte. Vi kan behalde skrivemåten.

Slike lånord kan ofte berre skiljast frå det nedarva ordtilfanget ved språkvitskaplege eller historiske metodar. For eksempel er ordene tett(jf. vi beviste ham feil)
norsk: vise/bevise at noen tar feil
bry, som i jeg (det) bryr meg ikke / jeg (det) kunne ikke bry meg mindre (I don’t care / I couldn’t care less)
norsk: (det er det) samme for meg, jeg gir blaffen i det o.a.

Døme på slike språk er islandsk, finsk og ungarsk.

Les meir i Store norske leksikon

Skriven av:
Artikkelen inneheld tekst frå:
Sist oppdatert:: , sjå alle endringar
VILKÅR FOR GJENBRUK:: avgrensa gjenbruk

Vil du sitere denne artikkelen?

Oversettelseslån er omtrent det samme som falske venner som er på vei inn i språket.
Om importord i norsk. Det er en side av det fenomenet som før gjerne ble kalt anglonorsk.
Vi oversetter ikke bare enkeltord på denne måten, men også flerordsuttrykk.